Så fort kan det gå.
Mobilen lå på ladning og jeg måtte sette meg i sofaen for å ta den, når det ringte. Mer skulle det ikke til før prolapsen fikk seg en smell og satte meg delvis ut av spill..
Ikke så lett å snakke med vedkommende i telefonen heller. Vondt å gå, vondt å sitte. Men, det blir bedre om noen dager.
Måtte få unna noen ting, så rigget jeg meg til i sofaen med puter og alt jeg trenger innen rekkevidde. Tenkte å sitte her en stund og hvile. Men, når man har en liten vill kattunge i hus, går det ikke alltid slik man tror.
Den klatret i, og rev ned gardinene! Og blondegardinen er kun hengt opp med tegnestifter så de måtte jo opp fra gulvet. Vel, fikk det nå på plass igjen, og er tilbake i sofaen. Og nå sover kattungen :) ssshhhh..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar