Jeg har tenkt litt på vennskap den siste tiden. Jeg er aktiv på diverse nettfora, og opplever noen ganger at noen føler seg dårlig behandlet, blir såret osv av det skrevne ord.
Når man kommuniserer skriftlig, er det lett å misforstå hverandre. Noen ganger skal man skynde seg å svare, man svarer uten å tenke på hvordan man lager stemningen i det man skriver.
Da er det fint å kunne bruke smilefjes, de fleste nettsider har det tilgjengelig, og hvis ikke man kan bruke bilder, kan de fleste de enkleste tegnene for smil og tårer. Man bør kanskje bli flinkere til å tenke seg om før man skriver..
Og vennskap er ikke bare blandt venner i det virkelige liv, det oppstår gode vennskap også på nett. Jeg har truffet mange flotte mennesker på fora, og møtt mange av dem IRL også.
Ofte er det lettere å ha en venn på nett, enn en som fysisk kommer hjem til deg og skal prate. Da må man se i øyne våre følelser, man kan ikke skjule alt for en som sitter i samme stue.
På nett kan man det, og noen ganger må man være litt skjult, å ikke vise alt sammen. Og andre ganger er det motsatt, at det er lettere å åpne seg for en på nett, som ikke ser på en mens man "snakker", men som kan svare og trøste når det behøvs.
Ja, det var det som kom frem i dag, litt rotete kanskje, men slik er det noen ganger.
Nå skal jeg gå meg en god tur, få litt luft i hodet. Blir ofte så trett på denne tiden av døgnet.
I dag gikk jeg igjen en fin tur på denne veien. Det er her jeg oftest går, siden her er grusvei en del av turen, og for at man ofte kan gå uten å møte folk, hvertfall møter man ikke biler. Her er lette opp- og nedoverbakker, slik at man virkelig kan utfordre kroppen.
Naturopplevelsene er det ingenting å si noe på, her får man mange vakre inntrykk, uansett hvilken årstid man er her på. Om vinteren er her hvite trær som er kledd med rim og frost. Man møter og hører svanene som overvintrer her. Om våren ser man jo naturen våkne til liv igjen, og snart etter kommer sauene med lammene sine på markene langs veien.
