Her er varmt og lummert, nesten som om luften dirrer. Jeg ble så ør i hodet av alle innslagene på tv om ulykkene, at jeg bare måtte finne en kanal med noe helt annet.
Har tent lys for alle pårørende og føler det hele er uvirkelig. Så på CNN i går, og har sett innslag fra flere land, lest på nett at "alle" er opptatt av Norge nå. Blir "fasinert" på en merkelig måte, det er ikke godt å være i sentrum på en slik måte, men samtidig rører det meg veldig.
I går mens dette pågikk som verst, var jeg barnevakt for jentene, uvirkelig å kose og leke med Ella på 5 mnd, mens de bildene gikk på skjermen. Prøvde å skjerme Benedicte på 7 for å la nyhetene stå på hele tiden, men hun fikk med seg endel.
Datter og mennen kom hjem ganske tidlig, de hadde hørt bruddstykker og ønsket ikke lenger være ute på morsomheter.Det var første gang jeg skulle ha Ella alene, og jeg har kost meg masse med å lære henne å kjenne bedre, mate henne og kose masse.
Har ingen i nær familie eller venner jeg vet om som er direkte rammet, men det savnes ei jente fra nabobyen. Flere av dem som var der herfra ble vistnok skadet. Sitter ikke og gråter, men jeg klarer ikke lese alt som skrives av blogger ol, da kommer tårene.
Og det er så stille overalt...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar