Jeg driver og ransaker sjelen min i kveld..
Har vært flink i flere dager nå med maten og alt. Har spist kun det som er bra for meg, og drukket masse vann og te. Kaffe har jeg kuttet ned på.
Jeg går altså på lavkarbo, dvs ketolyse. Og det gjør jeg av to grunner:
1= jeg skal litt ned i vekt.
2= kroppen min har det mye bedre uten brødmat og diverse sukker.
Det som skjer er at etter en tid uten alkohol, litt vin eller øl, så bare må jeg ha det. Tar en ekstra tur på butikken og jeg ikke har i hus. Og dette er jo helt feil!
Ikke det at jeg tar så mye, men kun litt er nok til å vippe meg ut av hele kostplanen min. Og da føler jeg at jeg er på null igjen, og at jeg har ødelagt alt.
Det vet jeg jo at jeg ikke har, men på ketolyse er det slik at kroppen forbrenner alkohol før fett, og at det kan ta meg en ekstradag før jeg er i ketose igjen.
Og kanskje er all vektnedgang den uken ødelagt.
Jeg ønsker så å klare dette! Vi skal til "syden" i mars, og jeg ville hatt bort den lille pølsa som ligger på rygg/ mage, og at magen var mindre oppblåst.
Jeg vet at jeg kan klare det, men jeg må finne ut hvorfor denne trangen til å kose seg med vin eller øl, (lite øl selvsagt) kommer, når jeg egentlig føler meg så bra!
Jeg må finne noe annet som kan erstatte trangen til å nippe til ett pent vinglass, noe som kan gi meg samme kosen, og som føles like bra. Det blir ikke det samme å sippe vann i slikt glass. Og jeg skal ikke drikke juicer pgs fruktsukker osv.
Hodet mitt er nesten to hoder på en gang, den ene delen sier; ikke gjør det!
Den andre sier; kom igjen, litt skader ikke.. Og den "litt" sender meg rett i brødskuffa,
hvor jeg smører ett par gode skiver, og jeg sier til meg selv at det skal bli med de to skivene..men så smakte det så godt at jeg tar enda to til nesten før jeg vet hva jeg har gjort.
Og hver gang sier jeg til meg selv, at NÅ, nå skal det være slutt! Nå har du vært rar nok og nå skal du ikke spise brød mer. Eller en marsipangris, bare for det var på tilbud, og fordi man alt har sprukket..
Gi meg styrke!
Jeg har så mye å se fram til, så mye jeg gleder meg til, at det burde vært motivasjon nok.
Vel, fortsettelse følger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar